Phishing, Virus og Datakriminalitet – Hvordan beskytte seg

Fisker etter sensitiv informasjon
Nettfiske, eller Phishing som det kalles, har til hensikt å stjele sensitiv informasjon og data fra deg ved å få deg til å oppgi kredittkortinformasjon, bankkontonummer eller annen verdifull data sånn som passord, personnummer, bankkontonummer og lignende. Fremgangsmåten varierer fra e-poster til SMS, til telefonsamtaler fra hyggelige mennesker som snakker en trill rundt. Det kan være i form av så kalte «Nigeriabrev» hvor du angivelig har arvet en formue fra en ukjent slektning og ved å betale en forholdsmessig liten sum i gebyrer kan få milliontalls kroner utbetalt. Det kan være en e-post eller SMS som angivelig kommer fra Posten om en pakke som skal leveres til deg, eller fra Banken som ber deg å logge inn i nettbanken for å bytte passord og lignende oppfordringer. Ofte kan disse meldingene se meget proffe ut og faktisk forefalle å komme fra gitt avsender.

I følge DNB ble deres kunder forsøkt svindlet for 1,4 milliarder kroner i 2020!

VÆR SKEPTISK!
Nøkkelordet er å være skeptisk til alt du mottar av elektronisk kommunikasjon. Om du mottar en melding fra en bekjent som skriver at «du har knust hjertet mitt» når du vet at vedkommende mest sannsynlig aldri ville ha uttrykt seg på den måten til deg, er det grunn til å la være å svare på meldingen.Hvis banken ber deg om å bekrefte eller avkrefte, bytte passord eller logge inn for å oppdatere din Bank-ID, så ta heller en telefon til banken og spør om dette er noe de har sendt ut. Hvis du ikke venter en pakke og får melding fra DHL om en pakke fra utlandet så er det ganske sikkert noe som du ikke skal stole på. Og ikke ta telefonen hvis det ringer fra et land hvor du ikke har noen bekjente.

Unngå å klikke på lenker du ikke vet hva er
For å få tilgang på dataen din kreves det som oftest at du selv «biter på agnet», for å dra parallellen til fiske. Du må altså klikke på lenken eller følge anvisningene i meldingen. Først da har de kriminelle mulighet til å ta seg inn i dataen din eller telefonen din og stjele informasjonen. Alternativt at du selv oppgir den ved å følge oppfordringen/henvisningen til en side som tilsynelatende ligner på banken sin, Posten, e-posten din og der fyller ut brukeropplysninger som de kriminelle nå får, da siden du besøkte bare var en kopi.Ofte kan man gjennomskue disse meldingene. Språket er ofte ikke helt grammatisk riktig og inneholder både stavefeil og andre småfeil. Det er som oftest noe som skurrer, men dessverre blir de kriminelle bare flinkere og flinkere så etter hvert kan vi nok utgå fra at meldingene kommer til å se helt proffe ut. Enda desto større grunn til å være skeptisk!

Ha som regel å aldri svar på e-poster hvor du ikke kjenner avsenderen. Ved å svare bekrefter du at din e-post er en eksisterende og aktiv e-postadresse og sørger for at du kommer til å motta enda mere søppelpost. Hvis du mistenker at det er en suspekt e-post eller SMS er det bedre å slette den enn å åpne den. Og åpne i hvert fall ingen vedlegg som du ikke vet hva er!

Hva om du først har blitt rammet?
Hvis du først har blitt rammet er det viktig å ta grep umiddelbart. Er du rammet av virus må du få dette fjernet, har passordene dine blitt stjålet må du bytte disse. Er kredittkortinformasjon på avveie må du sperre kortene, politianmelde, kontakte bank etc. Det er viktig å raskt ta grep å ikke skamme seg eller føle seg dum for at man har latt seg lure. Jo mer tid man gir de kriminelle jo mer skade rekker de å gjøre.

Hvis du trenger hjelp å få fjernet virus fra PC eller telefon, sjekket om maskinen din er rammet eller få hjelp med andre lignende ting, så ta kontakt så hjelper vi deg gjerne!

For mer detaljert informasjon les også Telenor sin guide om digital sikkerhet.